Det finnes mange gommetradisjoner her i landet. Navn på gommen og fremgangsmåten med tilsetninger varierer, men hovedråstoffet er MELK. Jeg har forsøkt å lage min gommi (dialekt) etter lærdom fra svigermor. Den følger stort sett samme fremgangsmåten som Namdalsgomme (den som Tine selger).
Oppskrifta til Namdalsgommen kom fra Høylandet. Tony Okstad fra Høylandet jobbet på kafe i Namsos. Daværende meieribestyrer på Tine sitt anlegg i Namsos syntest gommen hun serverte var kjempegod og fikk oppskrifta. Rundt omkring på messer og martnaer treffer jeg masse folk og det blir mye gommeprat.
Det kosligste jeg hører er når de sier at smaken minner dem om barndom, ei bestemor osv. Da føler jeg virkelig at jeg er med å fører en gammel tradisjon over i ny tid. Jobben med å produsere Høylandsgommi blir enda mere meningsfull.
Gommen på Høylandet i Namdalen og kommunene rundt omkring SKAL være smørbar, dvs. ha myk konsistens. Konsistensen er viktig. Til festmat var klenning (lokal lefse) viktig med gomme inni. Jeg synest at gommi er godt til mange sorter lefse, vafler, julekake og knekkebrød. Når ongene mine var små, var det slåsskamp om å skrape gommekjelen. Varm gomme er veldig godt.
Rundt omkring i Namdalen har eldre fortalt meg at gomme var mye brukt som pålegg under krigen. Det fins sikkert muligheter for anvendelse av gommen på nye måter for kreative sjeler...
Bildet av gammel gommkvern som ble brukt til å male osten.
